Det ble da slik, at min venninne Ann og jeg, skulle reise ei uke til Kemer i Tyrkia.
Jeg hadde all verdens tid på kvelden, vi skulle jo ikke reise før ved 1-tida om natta. Ingen grunn til å sove før vi fikk skyss til Gardermoen, men det var før jeg spiste sein middag. Åååå, jeg burde ha visst, sovna jo som en stein med en gang etterpå. Ann ringte kl 1: “vi henter deg om 10 minutter”!!! Ikke var et plagg i kofferten ennå, men pytt lell, hvor mye trenger en for ei uke i varmere land da?
Før jeg fikk gnidd søvnen ut av øynene så sto Ann på stua, med dattera (sjåføren) ventende utenfor. Kasta ned noen klær, og Ann pakka pass, lommebok og billet i sekken. Fjoks avgårde. Vi valgte veien som ikke var flomødelagt, men der hadde de valgt å legge astfalt midt på natta, kolonnekjøring. Da vi noen timer senere nesten var på Gardermoen, forteller jeg at jeg er så glad Ann hjalp meg å huske pass osv. Hun ble likblek!!! Hennes sekk med blant annet pass, kamera osv, hvor var den? Vi vrengte inn på veiskulderen 400 m fra avgangshallen. Sekken lå hjemme. Hun var i sjokk, men jeg fikk tauet henne inn og på politistasjonen. Snille jinter har flaks, hun fikk det 8., siste nødpasset de hadde igjen på Gardermoen.
Når vi landet, så fikk vi to alene egen van (stor minibuss) med sofasalong, øl og vann. Det var bare vi som skulle til hotellet og til Kemer fra det flyet. Vi hadde det kjempegøy på turen dit
Kjempevarmt og vi sang og lo hele veien.
Resten av turen skal dere få høre om i neste post (vet at alltor lange poster gidder ikke mange og lese).
Følg med, slike jenter på tur var de nok ikke vant med der nede